Om Vardø

Den første bosettingen

Den første bosettingen

Det er funnet spor etter mennesker i Vardø som går 6 – 7000 år tilbake. På den tiden var Vardø primært en jakt – og fangstplass. Arkeologiske funn tyder på at det har vært fast bosetting i vardø i ca 3000 år og de første menneskene her var samiske. Vardø ble et administrativt sentrum i nord da den første festningen og kirken ble satt opp på 1300-tallet.
Festning og trolldomsprosesser

Festning og trolldomsprosesser

Den første festningen ble bygd for å markere tydeligere grenser fra kongsmakten i sør, da det var uklare grenser mellom Norge og Russland. Vardø festning spilte også en markant rolle under trolldomsprosessene i Finnmark, hvor hele 91 mennesker mistet livet på bålet i tidsrommet 1620-1680 anklaget for trolldom og pakt med djevelen. Dette hadde store konsekvenser for folketallet som i utgangspunktet var lavt for et så stort område som Finnmark.
Fiskeri og handel

Fiskeri og handel

Nærheten til de rike fiskeribankene i Barentshavet var utgangspunkt for byens vekst. Pomorhandel med Russland på 1700- og 1800 tallet var basert på norsk fisk og russisk korn, og var innledningen til Vardøs storhetstid. I 1886 utgjorde fiskevarene mer enn halvparten av en samlet vareeksport fra Norge, og Vardø sto for den største del av den.
Krig og gjenreisning

Krig og gjenreisning

Nærheten til Russland preget Vardø andre verdenskrig. Området Kiberg – Vardø var hjørnestein i tysk forsvar og i beskyttelsen av forsyningslinjer til nordfronten. Den 23. august 1944 sto hele Medtbyen i flammer, noe som resulterte i at kun 135 bygg sto igjen etterpå.

Medtbyen ble gjenoppbygd i etterkrigsårene, og Vardø generelt preges av klassisk gjenreisningsarkitektur. Byen opplevde en modernisering innen fiskeriindustrien og stor utbygging av boligområder. Stortinget vedtok at byen skulle gjenreises på øya til tross for at byens befolkning ønsket å flytte til fastlandet.
Nedgangstider

Nedgangstider

I løpet av 80 tallet ble Vardø rammet av selinnvasjon, kvotereguleringer, kollaps i finskeindustrien og en omfattende nedbygging av offentlige virksomheter. Folketallet i Vardø ble i perioden 1980- 2010 halvert på grunn av arbeidsledighet, fraflytting og pessimisme. Denne utviklingen førte til forfall på bygninger og infrastruktur, negativitet blant byens befolkning og et dårlig omdømme for Vardø.
Ny optimisme og fremtidstro

Ny optimisme og fremtidstro

På tross av dårlige tider har folk i Vardø stått på for byen sin. Vardøs kulturliv har blomstret og et bredt spekter av festivaler og kulturarrangementer har vokst frem som har bidratt til optimisme og trivsel. Reiseliv og da særlig fugleturisme vokser stadig og bidrar til å styrke de lokale tilbyderne av mat, opplevelse og overnatting. De siste årene har Vardø fått en tilvekst av flere hundre arbeidsplasser både i det privat og det offentlige som har bidratt til å styrke lokal økonomien. Vardø kommune har valgt å bygge ny skole, ny barnehage og nytt flerbrukshus midt i sentrum av Vardø som har gitt Vardø en solid infrastruktur for oppvekt, utdanning og kulturliv.